Plan for frivilligheit (under arbeid)

Vår definisjon av frivilligheit

Frivilligheit er uløna arbeid som blir gjort gjennom ein organisasjon, i ei gruppe eller av enkeltpersonar, og som kjem andre til gode.

Eit viktig felles prinsipp som er understreka og slått fast for arbeidet; frivilligheit skal vere frivillig. Frivilligheit kan ikkje vedtakast og skal ikkje erstatte kommunale tenester.

Status - kva oversikt har vi på frivilligheit i kommunen i dag

Gloppen ligg i toppen både i Kulturindeksen og Idrettsindeksen. Dette kan vi takke dei frivillige for! Innsatsen dei legg ned er uvurderleg og vi kan ikkje ta dette for gitt. Vi må ta vare på og utvikle det gode samarbeidet vidare.

I Gloppen har vi om lag 170 foreiningar registrert i Foreningsportalen. Vi veit at her er det manglar, og vi er avhengig av at lag og organisasjonar har oppdatert kontaktinformasjon i portalen via Frivilligsentralen. Dette er ein viktig kanal for å nå ut med informasjon til lag og organisasjonar. 

I tillegg har vi mange uorganiserte frivillige og enkeltpersonar som bidreg. Desse er knytt til Frivilligsentralen eller kommunen sine tenesteområde.

Utfordringsbilde

Frivilligheita endrar seg i takt med endringar i samfunnet. Kjende utfordringar for frivilligheita i dag er:

• Rekruttering og deltaking
• Økonomi og rammevilkår
• Behov for kompetanse, møteplassar og dialog
• Tilgang på lokale og areal

Frå Gloppen kommune sin ståstad er det ei utfordring å ha ei samla oversikt over frivilligheita, og kanalar som når ut med informasjon. Vi har i dag kulturmidlar som lag og organisasjonar kan søke på, men summane vi har tilgjengeleg ligg langt unna summane det blir søkt om. Kommunen har heller ikkje ein systematikk i samarbeidet med frivillige. Ulike sektorar i kommunen jobbar med ulike tiltak. Det fungerer til tider godt, men kan fort bli personavhengig.

Frivillig sektor er stor, og det kan vere vanskeleg for dei frivillige å vite kven dei skal kontakte for dialog og samarbeid. Kommunen må ha eit bevisst forhold til at frivilligheit skal vere frivillig. Samstundes vil det i enkelte tilfelle vere behov for faste avtaler med frivillig sektor som sikrar tilbod til brukarane.

Sjå presentasjon v/Gloppen kommune (PDF, 5 MB)

Korleis samarbeide til beste for innbyggjarane og lokalsamfunnet

Trude Risnes frå Distriktssenteret delte kunnskap som dei har samla så langt. Ein del av dette vil dei frivillige kjenne seg att i. 

Frivilligheita er i endring, og det er viktig å ha med seg desse trendane når vi skal jobbe med lokal frivilligheit:

• Tendens til vekst i nasjonale organisasjonar utan regionale/lokale einingar. 
• Høg andel frivillige i distrikta, men i aldring. 
• Færre vil ha verv, men ønskjer å delta utan å forplikte seg over tid eller til medlemskap i ein organisasjon.
• Auke i kommersielle aktørar på område som tradisjonelt har vore sivilsamfunnet sitt. 
• Digitale tenester veks fram. 
• Tendens til at «kommunal frivilligheit» veks fram. (Vi i Gloppen må ha eit bevisst forhold til dette både mot frivillig sektor og Frivilligsentral. Det er ikkje ønskjeleg at kommunen skal ta over og organisere frivillig sektor. Fare for å miste frivillig drivkraft, engasjement, motivasjon og kompetanse.)

Kva veit vi om frivilligheit og velferdstenester i distrikta

Distriktssenteret har tinga rapporten Sammen om velferdstjenester?, som seier noko om Frivilligsentralen si rolle i kommunen og samskaping av velferdstenester i Distrikts-Norge.  

Rapporten viser til at Frivilligsentralane har ei viktig rolle som bindeledd mellom kommunen og frivilligheita, og som møteplass. Det er mest samarbeid innan mangfald og inkludering, helse og omsorg og tilbod retta mot eldre. For å få eit godt samspel er det likevel behov for jamlege avklaringar rundt oppgåver og roller mellom dei involverte. 

Rapporten konkluderer vidare med at dei frivillige sin eigen motivasjon er avgjerande for frivilligsentralane si verksemd. Dersom frivilligheita skal ha ei sterkare rolle i framtidas velferdstenester, bør verdien for dei frivillige leggast til grunn som premiss i alle samarbeid mellom frivillig og offentleg sektor. 

Rapporten anbefaler også ein breitt forankra frivilligpolitikk, som gjev retning og avklaringar rundt mål og roller for samarbeidet, og kva premissar som gjeld. Det må samstundes handle meir om forankring, kultur og prosess enn formelle dokumentformat. 

Samskaping

Trude peika på at samskaping kan vere eit ord som folk tolkar ulikt, og vi må derfor definere kva vi legg i dette. Gloppen sin definisjon er at om fleire jobbar saman med ulike ressursar, erfaring og kunnskap, så kan dette gi verdiskaping i lokalsamfunnet.

Samskaping i Gloppen kan du lese meir om her.

Samskaping fungerer best når aktørane kjenner kvarandre og forventningane er realistiske. Målet må vere å forbetre kvaliteten, ikkje økonomisk innsparing. For at samskaping skal fungere er ein avhengig av god kommunikasjon og koordinering, kultur for samhandling (likeverdigheit) og meirverdiar for begge partar. I tillegg er det viktig med struktur for samhandling, retningslinjer og verktøy som støttar praksis.

Verdien av samskaping kan vere vanskeleg å måle effektar av, men det har sosiale verdiar i forhold til førebygging, folkehelse og utvikling av lokalsamfunn. Forsking viser at kommunane ikkje sparer pengar på samskaping, og at det tvert i mot krev ressursar til koordinering og tilrettelegging. 

Andre som vi kan lære av

• Rollag kommune – frivilligstrategi, bygger kompetanse i lag, prøver ut transporttilbod, våketeneste, møteplassar
• Ål kommune – frivilligstrategi, bygger kompetanse i lag, sterke team internt i kommunen og på tvers.
• Verdighetssenteret – ein ressurs knytta til eldreomsorg. Kunnskapsmiljø som utviklar konkrete verktøy og ressursar inn mot praksisfeltet.

Dette tek vi med oss vidare i planarbeidet

• Frivilligheita er ein ressurs, men ikkje ein erstatning for kommunale ressursar og tilbod
• Kvalitet og sosiale verdiar er viktigaste effektar av tverrsektorielt samarbeid
• Tverrsektorielt samarbeid treng både struktur og kultur
• Avklar mål, forventningar, roller og arbeidsform for samarbeid - Retningsliner og andre verktøy
• Bygg kunnskap i lag!

Sjå presentasjon v/Trude Risnes, Distriktssenteret (PDF, 3 MB)

Dei frivillige sitt perspektiv

Brita Brekke frå Frivillighet Norge snakka om motivasjon og ringverknader av frivillig arbeid, og om potensialet ved dialog og samspel mellom frivillige lag og foreiningar og kommunen.

Den viktigaste motivasjonen til frivillig arbeid er at folk ønskjer å vere til nytte og bidra med noko, og at frivilligheit har ein verdi for samfunnet. Dernest er det å brenne for ei sak svært viktig, og at det er sosialt og godt for eiga fysiske og psykiske helse.

Frivillig arbeid er ein viktig del av sivilsamfunnet, som tar over der det offentlege sluttar. Det skaper meirverdi – altså positive effektar for samfunnet utover det som er det eigentlege formålet eller motivasjonen. Viktige meirverdiar er sosiale møteplassar og innanforskap, ei aktiv befolkning, demokratiopplæring og tillit, lokal identitet og bulyst, kultur, innovasjon og nytenking. Omsett til pengar skaper frivilligheita verdiar for over 100 milliardar kroner i året.

Organisasjonane sjølv ønskjer å styrke samarbeidet med kommunane og nå ut til fleire, særleg sårbare grupper. Dei ønskjer at kommunane skal bidra til synleggjering, framsnakking, tilrettelegging (transport og lokale), møteplassar, samarbeid om saker og for å nå bestemte grupper, og at det skal vere enklare å delta i frivillig arbeid.

Kommunal frivilligheitspolitikk

I mange kommunar er det i dag lite struktur på samarbeidet mellom offentleg og frivillig sektor. Med eit samfunn i endring er også frivilligheita si rolle i endring, og dette krev auka dialog og samhandling.

Brita viste eit kart over kommunar som har vedteke eller jobbar med å lage ein kommunal frivilligheitspolitikk. Gloppen kommune er ein av mange kommunar som jobbar med dette. Formålet er å finne verkemiddel for auka dialog mellom kommune og frivilligheit, lage gode utviklingsvilkår for frivillige organisasjonar og ha god kjennskap til frivilligheita i heile kommunen.

Frivillighet Norge har inngått ein samarbeidsavtale med KS: Plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor

Avtalen skal bidra til å bevare og vidareutvikle den nordiske frivilligheitskulturen, med ein sjølvstendig frivillig sektor som er likeverdig med andre sektorar. Plattforma inneheld også aktuelle tiltak som vil vere nyttige når Gloppen kommune skal utvikle eigen frivilligheitspolitikk.

Dette tek vi med oss vidare i planarbeidet

Brita peika til slutt på viktige kvalitetar ved kommunane som har ein god frivilligheitspolitikk, som vi tek med oss vidare i planarbeidet:

• Vi må ha god kunnskap om frivillige lag og organisasjonar i kommunen
• Vi bør ha ein koordinatorfunksjon og etablere møtestrukturar som gir tettare dialog mellom kommune og frivilligheit
• Vi må anerkjenne kva frivilligheita betyr for lokalsamfunnet (meirverdiar)
• Vi må framsnakke lag og foreiningar
• Vi må jobbe for å forenkle tilskotsordningar
• Vi må gjere offentlege lokale meir tilgjengelege
• Vi må ikkje vere opptekne av å bruke og utnytte frivillige ressursar, men spørje om hjelp

Sjå presentasjon v/Brita Brekke, Frivillighet Norge (PDF, 2 MB)

For å bygge ein felles kunnskapsplattform var vi oppteken av å reflektere rundt innlegga vi hadde høyrt, og om vi kjende oss att i utfordringsbilde og motivasjon for frivillig arbeid. Deltakarane vart også utfordra til å kome med idear til nye måtar å samarbeide på som kan gjere det enklare å vere frivillig. Det kom mange nyttige refleksjonar og innspel som vi tek med vidare i planarbeidet.

Det vart teikna eit ganske likt bilde av utfordringane frå det vi hadde høyrt i foredraga og det som gruppene opplevde i praksis. 

Utfordringar

• Vanskeleg å rekruttere til styre og verv. Folk vegrar seg. Vil delta ad hoc, vere friare. For mange organisasjonar/tilbod?
• Kommunikasjon. Vanskeleg å nå ut til med informasjon til ulike grupper. Frivillige lag/org. får ofte spørsmål og informasjon for seint.
• Meir byråkrati og auka krav til frivilligheita.
• Samskaping er litt framandt for enkelte - ikkje lik oppfatning av kva som ligg i omgrepet.

Idear til samarbeid/ noko som kan gjere det enklare å vere frivillig

• Samarbeide meir mellom lag og organisasjonar. Struktur for dette. «Speed-dating» av idear. Klyngeorganisering. Eventuelt slå saman organisasjonar for å fylle opp verv.
• Felles uforpliktande/uformell møteplass på tvers av frivilligheita – arena for samarbeid, idemyldring, påfyll og motivasjon.
• Gjere foreiningsportalen meir kjend som informasjonskanal. Betre kommunikasjonskanalar og planleggingsverktøy for arrangement. Digital opplæring. Bruke lokalavisa til rekruttering.
• Gjere lokala meir tilgjengelege for frivillige. Betre transporttilbod til arrangement.
• Forenkling av søknadsprosedyrer. Felles styrekurs.
• Personleg kontakt i kommunen er viktig. «Fadderordning», som t.d. kommunegartnaren og hagelaget.
• Framsnakke og feire frivilligheita i Gloppen – gallamiddag og kåringar.

Sjå oppsummering av gruppene sine diskusjonar her (PDF, 100 kB)