Korleis samarbeide til beste for innbyggjarane og lokalsamfunnet
Trude Risnes frå Distriktssenteret delte kunnskap som dei har samla så langt. Ein del av dette vil dei frivillige kjenne seg att i.
Frivilligheita er i endring, og det er viktig å ha med seg desse trendane når vi skal jobbe med lokal frivilligheit:
- Tendens til vekst i nasjonale organisasjonar utan regionale/lokale einingar.
- Høg andel frivillige i distrikta, men i aldring.
- Færre vil ha verv, men ønskjer å delta utan å forplikte seg over tid eller til medlemskap i ein organisasjon.
- Auke i kommersielle aktørar på område som tradisjonelt har vore sivilsamfunnet sitt.
- Digitale tenester veks fram.
- Tendens til at «kommunal frivilligheit» veks fram. (Vi i Gloppen må ha eit bevisst forhold til dette både mot frivillig sektor og Frivilligsentral. Det er ikkje ønskjeleg at kommunen skal ta over og organisere frivillig sektor. Fare for å miste frivillig drivkraft, engasjement, motivasjon og kompetanse.)
Kva veit vi om frivilligheit og velferdstenester i distrikta
Distriktssenteret har tinga rapporten Sammen om velferdstjenester?, som seier noko om Frivilligsentralen si rolle i kommunen og samskaping av velferdstenester i Distrikts-Norge.
Rapporten viser til at Frivilligsentralane har ei viktig rolle som bindeledd mellom kommunen og frivilligheita, og som møteplass. Det er mest samarbeid innan mangfald og inkludering, helse og omsorg og tilbod retta mot eldre. For å få eit godt samspel er det likevel behov for jamlege avklaringar rundt oppgåver og roller mellom dei involverte.
Rapporten konkluderer vidare med at dei frivillige sin eigen motivasjon er avgjerande for frivilligsentralane si verksemd. Dersom frivilligheita skal ha ei sterkare rolle i framtidas velferdstenester, bør verdien for dei frivillige leggast til grunn som premiss i alle samarbeid mellom frivillig og offentleg sektor.
Rapporten anbefaler også ein breitt forankra frivilligpolitikk, som gjev retning og avklaringar rundt mål og roller for samarbeidet, og kva premissar som gjeld. Det må samstundes handle meir om forankring, kultur og prosess enn formelle dokumentformat.
Samskaping
Trude peika på at samskaping kan vere eit ord som folk tolkar ulikt, og vi må derfor definere kva vi legg i dette. Gloppen sin definisjon er at om fleire jobbar saman med ulike ressursar, erfaring og kunnskap, så kan dette gi verdiskaping i lokalsamfunnet.
Samskaping i Gloppen kan du lese meir om her.
Samskaping fungerer best når aktørane kjenner kvarandre og forventningane er realistiske. Målet må vere å forbetre kvaliteten, ikkje økonomisk innsparing. For at samskaping skal fungere er ein avhengig av god kommunikasjon og koordinering, kultur for samhandling (likeverdigheit) og meirverdiar for begge partar. I tillegg er det viktig med struktur for samhandling, retningslinjer og verktøy som støttar praksis.
Verdien av samskaping kan vere vanskeleg å måle effektar av, men det har sosiale verdiar i forhold til førebygging, folkehelse og utvikling av lokalsamfunn. Forsking viser at kommunane ikkje sparer pengar på samskaping, og at det tvert i mot krev ressursar til koordinering og tilrettelegging.
Andre som vi kan lære av
- Rollag kommune – frivilligstrategi, bygger kompetanse i lag, prøver ut transporttilbod, våketeneste, møteplassar
- Ål kommune – frivilligstrategi, bygger kompetanse i lag, sterke team internt i kommunen og på tvers.
- Verdighetssenteret – ein ressurs knytta til eldreomsorg. Kunnskapsmiljø som utviklar konkrete verktøy og ressursar inn mot praksisfeltet.
Dette tek vi med oss vidare i planarbeidet
- Frivilligheita er ein ressurs, men ikkje ein erstatning for kommunale ressursar og tilbod
- Kvalitet og sosiale verdiar er viktigaste effektar av tverrsektorielt samarbeid
- Tverrsektorielt samarbeid treng både struktur og kultur
- Avklar mål, forventningar, roller og arbeidsform for samarbeid - Retningsliner og andre verktøy
- Bygg kunnskap i lag!
Sjå presentasjon v/Trude Risnes, Distriktssenteret (PDF, 3 MB)