Rettleiing til bekymring-/undringssamtale - for medarbeidarar som arbeider med barn

Ta kontakt med føresette og presenter uroa du opplever. Presenter uroa på ein slik måte at dei  føresette 

• forstår uroa du formidlar 
• forstår at det er nødvendig å ha eit bevisst forhold til situasjonen barnet/ungdomen no står i 
• set i gang refleksjonar 
• forstår at målsettinga er at barnet skal få det betre

Det bør sendast skriftleg innkalling til samtalen på førehand.

Følgjande bør gå fram i møteinnkallinga: 

• Føremål: Ver konkret på korleis de vurderer barnet sin situasjon og kva som er grunnlag for uroa/bekymringa 
• Dato, tid og stad ( hugs å ta med kor tid samtalen sluttar) 
• Deltakarane i møtet 
• Dagsorden

• Tenk igjennom kvar deltakarane skal sitje 
• Sørg for å starte opp til rett tid 
• Ønsk vel møtt og gjer greie for føremålet med møtet. Gje uttrykk for at de ønskjer å støtte opp under endringar som kan gagne barnet 
• Presenter deg sjølv og referenten og kva rolle de har overfor barnet 
• La deltakarane få presentere seg 
• Gje informasjon om rammene i møtet 

Dei føresette si oppleving av likeverd og respekt i samtalen vil vere avgjerande for det vidare samarbeidet om å få betra situasjonen for barnet. 

• Ver direkte og tydeleg om det du har sett, dine opplevingar og dine undringar om kva dette kan føre til for barnet/ungdomen. Ikkje problematiser
• Lytt og ver open, raus og respektfull i dialogen 
• Ikkje diskuter/argumenter rundt observasjon og fakta 
• Sei alltid det som er positivt. Løft fram ressursane til barnet/ungdomen 

I denne fasen skal det etablerast tillit mellom deg og dei føresette. Etter litt uformell samtale/småprat skal du presentera dei punkta som du ønskjer å drøfta. 

Ha fokus på det som er mest vesentleg. Lytt til dei føresette, og få deira tankar og tilbakemeldingar. Kjenner dei seg att i uroa du har? Her kan du få eit godt inntrykk av korleis barnet/ungdommen har det i familien. Vis dei føresette respekt, og vis at du trur på dei som dei viktigaste støttespelarane for barnet/ungdommen. 

I denne fasen skal du konkretisera og utdjupa grunnlaget for den uroa du har for barnet/ungdommen. 

Det er viktig å: 

• Balansera mellom ressursar barnet/ungdommen har og den uroa du har fått 
• Beskriv korleis du oppfattar eventuelle kjensleuttrykk som eit mogleg grunnlag for barnet/ungdommen sin måte å vera på 
• Gje dei føresette tid til å fortelja korleis dei oppfattar uroa du har presentert for dei 

Det er viktig å avslutta samtalen på ein god måte. Her sikrar du at dei føresette kjenner seg høyrt og forstått, og at de har ei felles forståing av situasjonen og kva som skal gjerast vidare. 

Ei god avslutning er også viktig i samtalar der du ikkje oppnår semje med føresette.

Bruk malen for stafettlogg og skriv eit notat som viser kva som skal gjerast vidare

• Kva hjelpetiltak skal gjennomførast? 
• Tidsfrist for tiltaka 
• Kven er ansvarleg for kvart enkelt tiltak? (Hugs at føresette også kan ha oppgåver dei skal gjennomføra) 
• Avtal nytt møte
• Dersom barnet/ungdommen ikkje er med i møtet, avtal korleis og når barnet/ungdommen skal informerast – og kven som skal gjera det

Last ned mal for stafettlogg (DOCX, 50 kB)