5. Årsavslutning og rekneskapsprinsipp

5.1 Årsavslutning

Kommunane er pålagd å utarbeide årsrekneskap og årsmelding for si verksemd, jf. kommunelova § 48.

Årsavslutninga består av fleire hovuddelar som er nemnde under:

1. Driftsrekneskap
2. Investeringsrekneskap
3. Balanserekneskap
4. Økonomiske oversyn, jf. rekneskapsforskrifta
5. Notar
som til saman utgjer årsrekneskapen.
6. Årsmelding
7. Nasjonal rapportering (KOSTRA)

Rådmannen har delegert ansvaret for utarbeiding av dokumenta som inngår i pkt. 1-5 til økonomisjefen.

5.2 Grunnleggjande rekneskapsprinsipp

5.2.1 Anordningsprinsippet

Definisjon i følgje rekneskapsforskrifta § 7, 3. ledd:
«Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes.»

Anordningsprinsippet betyr at alle kjende utgifter og inntekter skal bokførast på rett år, uavhengig av om inn- eller utbetaling er gjort. Sentralt i periodiseringa av utgifter er om vara/tenesta er motteken av kommunen, og for inntekter om vara/tenesta er levert frå kommunen. For vurdering av om vara/tenesta er levert/motteken, er det avgjerande om det har funne stad ein overgang av risiko og kontroll til mottakar.

5.2.2 Finansielt orientert rekneskap

Inntekter og utgifter i kommunal samanheng er finansielt orientert, dvs. det er innkjøp av varer, teneste og produksjonsmiddel, og finansieringa av dette, som er det sentrale.

5.2.3 Bruttoføring

Rekneskapen skal førast brutto. Det skal ikkje gjerast frådrag for tilhøyrande inntekter til utgiftspostane. I praksis betyr dette at alle utgifter/utbetalingar må visast med sine fulle beløp, og tilsvarande for inntekter/innbetalingar.

5.2.4 All tilgang og bruk av midlar

All tilgang og bruk av midlar skal visast i drifts- eller investeringsbudsjettet/rekneskapen. Registrering berre i balansen er det ikkje høve til.

5.2.5 God kommunal rekneskapsskikk

Rekneskapsføringa skal innrettast i samsvar med god kommunal rekneskapsskikk. God kommunal rekneskapsskikk er i kontinuerleg utvikling i regi av foreininga for god kommunal rekneskapsskikk (GKRS), som utviklar standardar/normer innanfor rekneskapsområdet. Kommunale rekneskapsstandardar (KRS) gjeve av foreininga, har rettsleg verknad for kommunen si rekneskapsføring.

5.2.6 Vurderingsreglar i balansen

Omløpsmidlar skal vurderast til lågaste verdi av kjøpspris og verkeleg verdi. Marknadsbaserte finansielle omløpsmidlar skal vurderast til verkeleg verdi (marknadspris) på vurderingstidspunktet.

Anleggsmidlar blir vurderte til kjøpspris og skal avskrivast som følgje av slit og elde. Avskrivingane gjev ikkje resultateffekt i driftsrekneskapen. Nedskriving blir gjennomført ved varig verdifall.

5.2.7 Bokføringslova

Dåverande Kommunal- og regionaldepartement (KRD) fastsette den 4. mars 2010 nye reglar om bokføring i kommunar og kommunale føretak. Dette vart gjort ved endring i den kommunale rekneskapsforskrifta og i rekneskapsforskrifta for kommunale føretak. Regelendringa gjeld frå 1. januar 2011, og gjer at kommunane frå same dato i all hovudsak skal følgje reglane i bokføringslova av 2004 med tilhøyrande forskrift.

5.2.8 Meirverdiavgift

Lov om meirverdiavgift gjeld også for kommunane. Kommunen har frådrag for inngåande meirverdiavgift for einingar og avdelingar som driv avgiftspliktig verksemd.

5.2.9 Meirverdiavgiftskompensasjon (momskompensasjon)

Momskompensasjon gjeld for den delen av den kommunale aktiviteten som ikkje driv avgiftspliktig verksemd, jf. lov om kompensasjon av meirverdiavgift for kommunar, med tilhøyrande forskrift.

5.3 Rekneskapsavslutninga, strykingar og tidsfristar

5.3.1 Rekneskapsavslutninga

Kap. 5.3.1 er fastsett av rådmannen.

Førebuinga til rekneskapsavslutninga byrjar med at økonomisjefen, i november kvart år, lagar ein intern plan over rekneskapsavslutninga, med oversikt over aktivitetar/arbeidsoppgåver, frist for gjennomføring av oppgåvene, ansvarlege personar og kontroll av at oppgåvene er gjennomført.

I tillegg sender økonomisjefen ut ein arbeidsplan til einingane i månadsskiftet november/desember, med tidsfristar for aktivitetane/arbeidsoppgåvene deira.

Revisjonsmelding frå siste års rekneskap blir gjennomgått, for å sikre at alle merknader er teke omsyn til. Løpande revisjonsmerknader blir kontrollerte og sjekka mot årets rekneskap.

5.3.2 Strykingsreglar

Driftsrekneskapen
Strykingar ved rekneskapsmessig underskot i driftsrekneskapen er regulert i rekneskapsforskrifta § 9. Eit rekneskapsmessig underskot skal reduserast gjennom følgjande prioritert rekkefølgje:

  1. Stryke overføringar frå driftsrekneskapen til finansiering av utgifter i årets investeringsrekneskap i samsvar med vedtak i kommunestyret.
  2. Stryke avsetningar til fond, når disse er finansierte av årets eller tidlegare års løpande inntekter.
  3. Stryke budsjettert inndekning av tidlegare års rekneskapsmessige underskot, når dette er finansiert av årets eller tidlegare års løpande inntekter.

Punkt ein og to står uprioritert i forskrifta og er prioritert av kommunestyret sjølv i dette reglementet. Punkt tre skal i følgje forskrifta vernast lengst.

Ved delvise strykingar har rådmannen fullmakt til å prioritere kva avsetningar i driftsrekneskapen som heilt eller delvis skal strykast og kva utgifter i investeringsrekneskapen som skal prioriterast finansiert ved overføringar frå drift.

Investeringsrekneskapen
Strykingar ved manglande finansiering i investeringsrekneskapen er regulert i rekneskapsforskrifta § 9. Ei netto meirutgift skal reduserast ved å

  1. redusere budsjetterte avsetningar finansiert av inntekter ved sal av anleggsmidlar
  2. overføre budsjettert, ikkje disponert, bruk av ubundne investeringsfond til prosjekt med manglande finansiell dekning

Rådmannen har fullmakt til å avgjere kva budsjetterte avsetningar som skal prioriterast og kva ubundne investeringsfond som skal nyttast.

Er investeringsrekneskapen framleis i ubalanse, skal meirutgifter førast opp til dekning på investeringsbudsjettet i det år rekneskapen blir lagt fram. Ei netto meirinntekt skal førast opp til inntekt på investeringsbudsjettet i det året rekneskapen vert lagt fram.

Rådmannen sine fullmakter etter kap. 5.3.2. er delegert til økonomisjefen.

5.3.3 Rekneskapsavlegging

Kap. 5.3.3, første avsnitt er fastsett av rådmannen.

Økonomisjefen leverer ferdig avlagt årsrekneskap til revisjonen innan 15. februar i året etter rekneskapsåret, jf. rekneskapsforskrifta § 10. Frå same tidspunkt er rekneskapen offentleg.

Rådmannen har ansvaret for å utarbeide årsmeldinga som tilhøyrer rekneskapen. Årsrekneskapen og årsmeldinga skal behandlast av kommunestyret før 1. juli. Formannskapet skal innstille til kommunestyret i rekneskapssaka.

Kontrollutvalet skal også behandle rekneskapen og utarbeide desisjonsforslag til kommunestyret. Kopi av desisjonsforslaget skal sendast formannskapet, slik at dette er kjend ved si behandling av rekneskapen.

   
  • Utskriftsvenleg versjon SkilleTegn
  • Søk SkilleTegn
  • Legg til favoritter